Redesign i skolen

Redesign i skolen

Redesign i ungdomsskolen har jeg allerede skrevet fagdidaktikkoppgave. Jeg føler gruppen har gjort en god og solid arbeidsinnsats på den så jeg vil legge hovedvekten av ”redesign i skolen” til barneskolen. På punktene under 10.årstrinn vil jeg referere til oppgaven vår.

Etter 2.årstrinn

 

”Design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette
• lage enkle gjenstander i leire
• bygge med enkle geometriske grunnformer
• gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander”

 

Det er ingen punkt i læreplanen som spesifikt peker på redesign, men det å lage serviettringer av rør, toalettruller eller noe annet kan være en fin oppgave for de aller minste. De kan male, strø glitter på og pynte slik som de selv vil. Da får de muligheten til å lage dem på sin egen måte, utforme dem som de vil og ha noe med hjem som de faktisk kan bruke til noe. Det blir ikke å bygge med geometriske grunnformer, men å arbeide med dem. Man kan for eksempel sette denne oppgaven sammen med det første kompetansemålet. Elevene kan pynte med tekstil og papir gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette.

Etter 4. årstrinn

”Design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• planlegge og lage enkle bruksgjenstander
• lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer
• bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre
• eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer
• undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt”

 

Igjen kan serviettringene være en god oppgave da elevene skal planlegge og lage enkle bruksgjenstander. I motsetning til 1. og 2.klassingene kan man her forvente at de skal lage enkle skisser og skrive noen ord om hva de skal lage, og hvordan. Dette er for å gjøre dem bevisst på arbeidsprosessen fra begynnelse til slutt. Denne oppgaven passer både til det første kompetansemålet og det fjerde kompetansemålet. Det er kun fantasien som setter grenser. Det er viktig at når elevene har lagd ferdig produktene at de får muligheten til å vise dem frem. Her kan man lage en liten utstilling, og kanskje gå det lille ekstra og kjøpe inn noen servietter slik at elevene får et helhetsinntrykk.

Etter 7.årstrinn

”Design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon
• bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer
• benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider
• bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess
• bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer
• vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester”

Denne elevgruppen kan man sette visse krav til. For å gjennomføre serviettring-prosjektet må de vise detaljerte planer, skisser og ideer for hvordan de vil løse oppgaven. De må forklare hva utgangspunktet er, lage forskjellige ideer, gjøre forskjellige forsøk for så og arbeide seg sakte, men sikkert, mot en løsning. Her kan man ta opp fargesirkelen og lære dem litt om fargene slik at de får litt kunnskaper om hvilke farger som passer sammen. De kan gjennomføre forbrukertesten på sine egne produkter, vurdere design og lage utstilling.

Etter 10.årstrinn

 

”Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon
• beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare
• skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv
• samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk
• beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping
• lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk
• gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv”

 

Når de går på ungdomsskolen er mer og mer opptatt av å skape kvalitet og gode, gjennomførte arbeid. Her kan de lage sin egen serie med serviettringer. De må, som på mellomsteget, dokumentere hele arbeidsprosessen, prøve og feile, for å få et vellaget produkt. De kan gå på internett og søke på serviettringer for å se hvordan de kan utforme sine egne og få ideer til egne design. De må vurdere kvaliteten på eget håndvert, beskrive livsløpet til produktet og få fram miljø og verdiskaping.

Arkitektur i skolen

Å bygge en modell i skolen kan være en god oppgave. Ikke bare får elevene arbeidet med forskjellige elementer, men de får også en idé om hvordan et hus er konstruert for å være bærekraftig. En slik oppgave kan gjøres tverrfaglig og på den måten får man brakt fagene sammen i målet om god og bred læring.

 

Etter 2.årstrinn

 

”Arkitektur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage enkle modeller av hus i naturmaterialer
• tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden
• samtale om opplevelsen av ulike typer hus og rom i nærmiljøet”

 

Gjennom disse kompetansemålene kan man lage en bortimot lik oppgave som vi hadde på Høgskulen. Selvfølgelig kan man ikke forvente at elevene lager fullverdige skisser, men de kan faktisk overraske. Som lærer kan man ta bilder av forskjellige hus som man tar med seg inn i undervisningen. Elevene kan velge mellom disse husene og tegne husene rett forfra og rett fra siden. Det er da viktig at de prøver så godt de kan og får tid til å arbeide nøyaktig. Når de har gjort dette kan man snakke om hvordan de oppfatter de husene de ser bilder av. Grunnen til at det er best at læreren tar med bilder er at undervisningen blir mer konkret og elevene har noe å trekke tråder mellom. Når man snakker om stilarter, typer hus og rom i nærmiljøet er det viktig å ha noe og vise frem istedenfor å bare henvise til noe elevene har sett. Ikke alle elever oppfatter ting på samme måte og for å være sikker på at de har likt utgangspunkt for læring er bilder en god ting. Når det gjelder det å lage enkle modeller av hus i naturmaterialer er det bare fantasien som setter grenser. Selv er jeg imot det å bygge med mat, men sukkerbiter kan være en mulighet fordi det er et lett materiale for elevene å arbeide med. Det som hadde vært lurt var å gå ut i nærmiljøet og la elevene leite etter ting de kan bygge med. De har steiner, treverk, pinner, diverse ting de finner i veikanten (og her tenker jeg ikke på søppel) som læreren kan supplere med materialer fra skolen. Det er viktig at læreren fungerer som en veileder og ikke presser elevene til å lage noe de ikke vil lage. Dette er en type oppgave der elevene kan utfolde seg.

Etter 4. årstrinn

 

”Arkitektur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker
• tegne hus og rom sett rett ovenfra, rett forfra og rett fra siden
• samtale om gater, plasser og bygninger med forskjellige bruksfunksjoner i nærmiljøet”

Her kan elevene bygge modeller ut ifra det de ser. Klassen kan gå turer i nærområdet, ta med kamera og tegne skisser. Som lærer kan man velge om man vil at elevene skal lage små modeller som de skal tegne ovenfra, forfra og fra siden, eller om det beste hadde vært å ta med en modell inn i undervisningen. Jeg heller mest mot det siste siden elevene selv skal bygge modeller senere. Som tidligere nevnt er det viktig at elevene får tid til å arbeide med oppgaven og gjøre seg flid. I 4.klasse kan man ikke forvente så altfor mye datakunnskaper (for utenom dataspill) så det beste hadde vært å benytte seg av enkle tegneprogram som paint når man skal arbeide digitalt. Paint kan brukes til mye, de kan tegne hus, finne farger de vil ha, og dermed ha lagd arbeidstegninger som de kan bruke til å lage sin egen modell.

Etter 7. årstrinn

”Arkitektur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger
• montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom
• beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger”

Det er på denne tiden man virkelig kan arbeide tverrfaglig. For å få mest ut av kunst og håndverkstimene er det lurt å samarbeide med matematikkfaget. Målestokk er også en del av kompetansemålene i matematikk og derfor kan elevene lære om det i mattetimene slik at når de kommer til kunst og håndverkstimene kan de bruke dem effektivt til praktisk arbeid. Å arbeide på denne måten gir en mer dyptgående arbeidsprosess og elevene får bortimot dobbelt opp med kunnskaper om målestokk. Ikke bare kan de regne på papiret, men de kan også vise at de kan det gjennom praktisk arbeid som de kan støtte kunnskapene sine på ved en senere anledning. Det er lettere å lære, og huske, når man har noe konkret å forbinde det med.

Når man skal arbeide med særtrekk ved bgygninger og sammenligne nasjonale og internasjonale retninger, må læreren prøve å gjøre det så enkelt og konsist som mulig. Det er veldig mye stoff å ta tak i og man har overhodet ikke mulighet til å ta tak i ting. Det lureste er å starte i antikken og arbeide seg fremover til dagen i dagen gjennom mange bilder (man får aldri nok bilder) og korte, enkle forklaringer som elevene forstår. Det kan også være lurt at elevene får bilder av de ulike bygningene og gi dem i oppgave å peke på de kjennetegnene husene har for de respektive stilene. Dette emnet kan fort gå over hodet på elevene og da mister de motivasjonen. For å få elevene motiverte kan man gjøre denne oppgaven som et prosjektarbeid. Elevene kan lage gode plakater, med hver sin stilart, hvor de limer opp masse bilder, kort om stilarten og få klart frem på plakaten hvorfor husene de har valgt tilhører den stilen de skal fortelle om. Plakatene kan man henge opp på veggen slik at elevene kan bruke disse effektivt og veiledende gjennom arbeidet med arkitektur.

etter 10.årstrinn

”Arkitektur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv
• samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger
• vurdere funksjonell innredning av rom, stil og smak og visualisere egne løsninger
• forklare hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon, valg av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon
• bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike materialer”

 

Å arbeide med ungdommer setter visse krav til lærerne. Elevene i denne alderen forventer god undervisning og gode oppgave som de får til. Tegne hus, og samtale om stilarter er noe de har gjort hele grunnskolen, og selvfølgelig må man innom det på ungdomsskolen også, men man må gjøre plass til oppgavene de skal gjøre. De må få god tid til å gjøre seg flid og virkelig få en følelse av hvordan arkitektyrket kan være. Det er tross alt de siste årene før de skal velge yrkesretning.

Når det gjelder punktet om å vurdere funksjonell innredning av rom kan elevene ha et prosjekt som heter Bo-prosjekt. Her skal de få en skoeske som de skal innrede som enten stue eller soverom. De må selv måle opp hvor stor plass de har (målestokk) og finne ut hvilke møbler de vil ha, vite om det er plass og dekore rommet slik som de vil ha det. De må hele tiden begrunne hvorfor de har tatt de valgene de har tatt og de må ha med stoffprøver og fargeprøver (Slik som vi har sketchbook).

Modellhuset

Som gjenbruksmateriale til huset har jeg fått tak i en god del papp fra Europris. Noe av pappen har vært til smågodt, mens resten har vært en del av en utstilling. Det er meget tykk papp, som har vært vanskelig å arbeide med, og derfor føler jeg at modellen tåler mer og jeg har fått frem de kjennetegnene som funksjonalistiske hus er kjent for.

Mitt hus

Dette huset er det jeg bygger. Huset er fortsatt under bygging ( i virkeligheten) og derfor kan jeg ikke bygge modellen helt etter arbeidstegningene jeg fikk fra arkitektfirmaet).Jeg har bygd huset etter hva jeg har sett og hvordan huset ser ut nå. Dette er fordi jeg syns det er mer riktig i forhold til oppgaven.

Fra rør til fint selskap

Stress + søvnmangel = mange feil

Jeg hadde problemer, ut ifra tegningene jeg hadde fått, å se hvilken høyde huset hadde. Dette ble umulig å finne ut av med tanke på at tegningene mine hadde feile dimensjoner. Jeg gikk inn i byggeloven og fant ut at et rom ikke skal være lavere enn 2.40m , så derfor tar jeg utgangspunkt i at huset er 4.80 (da har jeg ikke tatt med noen form for isolasjon og mellomrom mellom etasjer fordi dette blir for omfattende).

Jeg hadde skjært ut alle veggene og fant plutselig ut at jeg hadde tenkt helt feil. Istedenfor å regne 2.40 m hadde jeg regnet 4.20. Heldigvis var det bare å skjære ned de veggene jeg allerede hadde. Litt ekstra arbeid, men det kunne vært verre.

Den pappen jeg har å bruke er veldig vanskelig å skjære i. Jeg har vurdert flere ganger å finne noe papp som var tynnere, men med tanke på at funksjonalistiske hus har et solid uttrykk, føler jeg at jeg må ha denne tykkelsen på veggene. Det får heller bli ekstra tungt å skjære ut.

Jeg fikk tilsendt målene på vinduene og ble klar over at jeg har bommet på høyden av huset. Ganske mye også. Men dette har jeg ikke mulighet for å få fikset nå, så dører og vinduer  på huset er ikke i riktig målestokk.  Høyden er i riktig målestokk i fohold til det utgangspunktet jeg tok i byggeloven, men ikke i forhold til arbeidstegningene. Størrelsen på selve huset er derimot i riktig målestokk.

Det var ekstremt mye arbeid å skjære ut vinduer og dører da pappen var VELDIG tykk å skjære i. Jeg har fått mange blemmer i hendene etter tapetkniven, men er endelig ferdig med all skjæringen.

Jeg har begynt å lime sammen huset, men gikk tom for lim til limpistolen. Satser på å få på de siste detaljene i løpet av kvelden. Da blir huset ferdig malt i løpet av helgen. Sandpapiret til taket, og vinduene, blir montert til slutt.

Plantegninger til skrekk og advarsel

Plantegninger i og for seg skulle vært ganske greit og i utgangspunktet hjulpet meg mye med byggingen av modellen min. Men den gang ei.

Først og fremst støtte jeg på det problemet at det huset jeg hadde tenkt å bygge, ikke blir bygget likevel. Eierne var ikke så altfor ivrig over at jeg skulle bygge huset deres, og istedenfor å prøve og forklare meg og få deres godkjennelse valgte jeg et nytt hus som ikke er helt ferdig, som ingen bor i, og som ligger rett ved siden av det andre huset.

Dette betyr at jeg har laget nye skisser, men beholder samme materiell siden det er et funksjonalistisk hus dette også. Den eneste forskjellen er at det første huset var av betong, mens dette huset er kledd med stående panel. Jeg håper jeg får tid til å gi et inntrykk av dette på modellen, men først og fremst må jeg konsentrere meg om store, hvite flater. Hvis jeg får tid til øvrige detaljer så skal jeg selvfølgelig få det på plass også.

Jeg tok kontakt med Arkitektfirmaet som bygget dette huset og de sendte meg velvillig plantegninger og div andre ting som skulle hjelpe meg på vei, siden jeg nå henger veldig på etterskudd.

Jeg printet ut arkitekttegningene og begynte  å måle opp. Men uansett hvor nøye jeg målte så ble alt bare feil. Det viste seg da at min printer hadde forminsket plantegningene da den skulle printe ut, noe som gjorde at målene ikke stemte (med linjal) på de tegningene jeg hadde fått. Så jeg tok med meg tegningene til min tante, som har tegnet en god del plantegninger over oljeplattformer, og hun lærte meg hvordan jeg skulle lese av målene på tegningen, slik at jeg fikk riktige mål, riktig målestokk og en god modell. Hun fortalte meg også at før i tiden (hun var usikker på om det fortsatt var slik) så bygget man modeller i målestokk 1:33 1/3. Så denne målestokken skal jeg bygge i.

Nå har jeg begynt ¨å skjære ut vegger, så er på god vei… 🙂

Serviettringer

Nå har jeg arbeidet meg ferdig med serviettringene. Jeg har prøvd ut ulike metoder:

MATERIALE

I stedet for å bruke toalettruller (som er veldig bløte) fikk jeg tak i et plastrør som var en del av et sentralstøvsugersystem. Dette er et hardt rør som ikke vil gi etter og som jeg kan sage ut i de størrelsene jeg vil ha. I tillegg til dette tåler de masse og de kan brukes mer enn én gang.

STØRRELSE

Størrelsen på røret er litt i overkant av størrelsen på toalettrullene. Man kan kanskje mene at serviettringene er i største laget, men jeg syns at de må være såpass store. Dette er fordi de er ment til middagsservietter (og tøyservietter) og da kreves det en større ring som tåler litt. Hvis man syns ringene blir altfor store er det bare å surre et tykkere lag med bånd rundt. Da vil ringene bli gradvis mindre.

LIM:

Når det gjelder lim har jeg først prøvd å surre bånd uten å bruke lim, dette fungerte greit, men serviettringene tålte ikke så mye.

Så prøvde jeg å bruke vanlig hobbylim, som fikk båndene til å henge godt fast, men limet ble ikke skikkelig gjennomsiktig som det stod på pakken at det skulle bli, så det svarte båndet ble fullt av små, hvite flekker. Ikke noe pent.

Jeg kom på at jeg hadde mer decoupage-lim igjen etter jeg lagde minneboksene så jeg fant ut at jeg skulle gi det et forsøk og det viste seg å være lurt. Jeg smurte inn hele ringen, på innsiden og utsiden, med lim for deretter å surre båndet rundt. Da hang det skikkelig godt fast og serviettringene tålte mye mer.

BÅND

Jeg fant ut, tidligere i arbeidsprosessen, at det ble finest om jeg surret bånd rundt ringene enn om jeg malte dem. Derfor har jeg valgt å fortsette med denne metoden, men med litt variasjoner. Jeg har kjøpt inn mer bånd (noe som er sinnsykt mye dyrere enn jeg hadde trodd) og begynte å surre. Jeg fant fort frem til den metoden som jeg syns dekket best og ga best sluttresultat. Det var å surre båndet litt på skrå. Da ble hele flaten dekket og man kunne ikke se hva ringene egentlig var laget av.

Jeg prøvde også å surre to bånd rundt serviettringene, i to forskjellige farger. Dette så ikke fint ut og det var ikke lett å dekke til skjøtene. Derfor velger jeg å ikke bruke denne ideen.

DEKORASJON

Først prøvde jeg å bare dekke og pynte med bånd. Dette resulterte i en ring med en enkel sløyfe. Dette syns jeg ble litt for enkelt og kjedelig.

Deretter tenkte jeg at jeg kunne finne frem noen av tingene jeg pleier å bruke til scrapbooking. Der hadde jeg noen sommerfugler, tynnere bånd, pappfigurer og div andre ting. Disse tingene enten limte jeg fast til serviettringene eller brukte tynn tråd for å binde dem fast.

sløyfer:

Jeg har gjort mye forskjellig med sløyfene for å se om jeg kan finne en fin sløyfe som passer til serviettringene. Jeg fant 4 måter å lage sløyfer på og alle disse blir levert inn sammen med oppgaven.

I tillegg til å bruke sløyfer som pynt valgte jeg å dekorere sløyfene med perler i endene. Disse perlene hadde jeg igjen etter i fjor da jeg virkelig var på makrame-bølgen.

Jeg er litt usikker på hvilken serviettring som skal være hovedinnleveringen. Tror jeg venter litt med å bestemme meg til jeg har fått konferert litt med mine kjære samboere.

Nå er jeg endelig ferdig med dette prosjektet. Det har vært kjekt, men er godt å bli ferdig også. Jeg har fått laget mange fine og mange rare serviettringer, men jeg har iallefall tilegnet meg en teknikk som gjør at jeg vil klare å lage flere slike, mye fortere, senere.

Etter evaluering

Jippi! Oppgavene ble godkjent! Dette lover jo godt for videre arbeid.

Under evalueringen ble læreren og jeg enige om at serviettringene var med oppfinnsomt og kreativt enn det bordet er. Bordet er fortsatt et bord, mens serviettringene har vært noe helt annet. Derfor har jeg valgt, i samråd med lærer, å bytte hovedoppgaven fra bord til serviettringer. Dette innebærer at jeg nå må videreutvikle serviettringene for å få et bedre og finere produkt.

Slik som det er nå er kvaliteten på serviettringene rimelig dårlig. Det var et prosjekt jeg ikke la så altfor mye tid og energi i, gjorde det kun fordi jeg var nysgjerrig og fordi jeg syns det var en artig idé. For det første har jeg bare surret båndene rundt og malt sånn halveis bra, dette må jeg fikse opp i. Jeg må finne andre måter jeg kan snurre bånd rundt i tillegg til å finne forskjellige måter å lage sløyfer på for å vise forskjellige utkast og utprøvinger. I tillegg til dette må jeg prøve å gjøre noe med dem for å gjøre dem mer stabile og at de tåler med, for akkurat nå kan man klemme de flat og da blir de ikke noe fine etterpå. Enten må jeg se om jeg finner noe som har tykkere, hardere papp, hvis ikke må jeg finne noe annet som er et rør, kanskje et plastrør? Who knows.. Dette må jeg pønske litt mer på.

Når det gjelder arkitekturoppgaven virket det som om læreren syns ideene mine var gode og jeg er nå klar til å ta fatt på oppgaven med stor iver når jeg kommer meg hjem igjen til min ringe bolig. Da blir det pappvegger, istedenfor isoporvegger, og tak av sandpapir. Vinduene hadde jeg tenkt til å lage med kontaktpapir, men her skal jeg prøve å finne noe annet materiale som er gjenbruksmateriale, slik at mest mulig av oppgaven er av gjenbruksmaterialer.

De ferdige minneboksene

Nå er minneboksene ferdige. Det eneste som mangler er det siste laget med lakk.

Jeg ble ganske fornøyd med dem, men det er ting jeg skulle ønske ble litt annerledes. Damen i butikken sa jeg skulle bruke masse lim, men de stedene jeg har vært raus med limen ble det mørke flekker gjennom serviettene, noe som ikke ble fint i det hele tatt. De fleste flekkene klarte jeg å dekke til med klistremerkene. Bunnen på utsiden av esken har jeg ikke brydd meg om å dekke til flekkene, fordi denne delen av esken stort sett ikke vil bli sett.

Det er veldig vanskelig å få på lokkene på boksene, fordi lagene med servietter gjør esken tykkere, men de fungerer fint likevel. Innsiden av eskene er ikke fine, men disse vil bli dekket av ting uansett. Hadde det vært boksene som skulle være hovedinnlevering i Design hadde jeg lagd nye esker som ble finere, men dette tar jeg meg ikke tid til nå. Min søster (som skal få disse eskene til min niese og nevø) er veldig fornøyd  🙂

Det viktigste av alt : De ser veldig bra ut på avstand 😛 So hold your distance 😛